Et luftspalte mellom bolusmateriale og hud er et velkjent problem innen strålebehandling. Studier viser at selv et lite luftspalte kan redusere overflatedosen med 10–20 % (f.eks. Butson et al., 2000). Dette kan føre til underdosering av målvolumet og svekke behandlingskvaliteten.
BolusCare minimerer denne risikoen gjennom sin fleksible tilpasning til pasientens anatomi og sikrer jevn kontakt uten luftspalter.
I tillegg kan luftspalter påvirke dosefordelingen i dypere vevslag og dermed forvrenge den planlagte behandlingsgeometrien. Risikoen for slike inhomogeniteter er spesielt forhøyet i anatomisk komplekse regioner eller ved ujevne hudoverflater. Utilstrekkelig tilpasning av bolusmaterialet kan også føre til interfraksjonelle variasjoner dersom posisjoneringen varierer noe fra dag til dag. Dette begrenser behandlingens reproduserbarhet og reduserer den terapeutiske sikkerheten. Pålitelig unngåelse av luftspalter er derfor en sentral faktor for en presis og konsistent strålebehandling.