Strålebehandling utvikler seg i økende grad mot MR-veiledede og adaptive teknikker. Lagendijk et al. (Nature Reviews Clinical Oncology, 2014) fremhever viktigheten av å integrere avbildning og terapi.

I fremtiden må materialer være både dosimetrisk presise og svært kompatible med avbildningsteknikker som CT eller MR. Artefaktdannelse eller uklare tetthetsverdier kan komplisere behandlingsplanlegging og verifisering og føre til usikkerhet i doseberegningen. Denne egenskapen er spesielt viktig i forbindelse med adaptiv strålebehandling, der avbildning og behandling i økende grad er sammenflettet. Bolusmaterialer bør derfor tilby stabile og reproduserbare fysiske egenskaper gjennom hele behandlingsvarigheten. Samtidig får aspekter som hygiene, gjenbrukbarhet og pasientvennlig bruk større vekt. Når man ser frem mot fremtiden for strålebehandling, er det tydelig at materialer ikke bare må være funksjonelle, men også optimalt integrert i digitale og bildeveiledede arbeidsflyter.