Et luftgap mellom bolusmaterialet og huden er et velkjent problem i strålebehandling. Studier viser at selv et lite luftgap kan redusere overflatedosen med 10–20 % (f.eks. Butson et al., 2000). Dette kan føre til underdosering av målvolumet og svekke behandlingskvaliteten.

BolusCare minimerer denne risikoen gjennom sin fleksible tilpasning til pasientens anatomi og sikrer en jevn, luftgapfri påføring.

Videre kan luftgap også påvirke dosefordelingen i dypere vevslag, og dermed forvrenge den planlagte behandlingsgeometrien. Risikoen for slike inhomogeniteter er spesielt høy i anatomisk komplekse områder eller med ujevne hudoverflater. Utilstrekkelig tilpasning av bolusmaterialet kan også føre til interfraksjonelle variasjoner hvis plasseringen varierer litt hver dag. Dette begrenser reproduserbarheten av behandlingen og reduserer terapeutisk sikkerhet. Derfor er det å unngå luftgap på en pålitelig måte en nøkkelfaktor for presis og konsistent strålebehandling.